Min siste dag som hjemmeværende!

Jeg er spent og samtidig har jeg så lite lyst til å forlate lillegutt hjemme mens jeg gjør noe annet. Heldigvis skal jeg jo jobbe som ped leder og dermed får jeg ikke så lange dager (skal jobbe ca 6,45 istedenfor 7,5) og skolen har jeg jo dager fra 9-15, men noen dager er jo kortere enn det..
Gleder meg til å være student og være med i "gjengen" igjen. Det er vanskelig når man hele tiden drasser med seg den lille som skal ha oppmerksomhet hele tiden, og nå hadde det jo ikke gått å ha han med sånn som han tusler rundt :) hehe..

Så da sitter jeg her alene og kjenner på den snikende følelsen som fyller hele kroppen, kanskje en liten angst for å forlate hjemmet? Jeg kunne fint vært hjemmeværende i en laaang periode til uten at det hadde gjort meg noe, men når man har lån til oppover pipa må man ut å gjøre en innsats. Jobbe redusert kan jeg sikkert gjøre når jeg er ferdig utdannet? Vi får se..

Imorgen er det første skoledag og på tirsdag skal jeg på jobb, men det er jo begravelse den dagen også så jeg får jo ikke vært der hele dagen. Må ringe opp imorgen og forklare situasjonen og gruer meg litt til det. Er ikke bare bare å be om fir på den aller første dagen jeg skal være der... Men samtidig kan man ikke styre døden, den inntreffer når man minst aner det. Og det skal bli godt å bli ferdig med dette også...

Snupp og lillebror er på overnatting inatt!!!! Første natten borte fra mamma og pappa for den minste og det er spennende.. Lurer på hvordan det går og håper det går bra!!! Det hadde vært kjekt om han synes det er greit, men samtidig er det så lenge til jeg får se han igjen (etter skolen imorgen) og jeg kjenner at jeg savner de allerede...
Grunnen til at de er borte på overnatting er at jeg og mannen har vært ute og spist med noen venner. Trengte barnevakt et par timer pga det og lurte på om svigers gadd å sitte noen timer enten her eller låne de hos seg. Det endte da med at de gjerne ville ha de på overnatting istedenfor og da ble det slik. Spennende!