Høstdepresjon?!

Høsten har begynt å sette spor i en sliten kropp. Jeg orker nesten ingenting og jeg skulle gjort så uendlig mye mer enn det jeg gjør.
Det er vel bare å erkjenne at jeg er ingen superwoman, jeg kan ikke holde på i et slikt tempo som jeg har holdt de siste månedene. Jg er nødt til å senke tempoet og konsentrere meg om meg selv. Jeg trenger litt tid for meg selv, alene og sammen med familien uten de altfor store forpliktelsene.
Jeg håper at det roer seg ned etter et par prosjekter på skolen og at jeg kan få tid til å kombinere trening og lesing på en god måte.