Man befinner seg i et lite land som man kjenner seg trygg i og som man kjenner tilhørighet til, så plutselig er det ikke trygt mer, men samtidig kjenner man en enda sterkere tilhørighet og et nasjonalistisk samhold utenlandske medier skryter av.
Etter angreper på twin towers 11. september 2001 sverget amerikanerne at de skulle ta de skyldige og at det skulle hevnes. Etter bomben i Regjeringskvartalet og skytingen på Utøya snakker Jens Stoltenberg om vi, et samlet Norge på tvers av etnisitet, kultur, religion og hudfarge. Han snakker om et samlet folk som skal stå hevet over hevn, vi hevner oss med å vise omtanke, nestekjærlighet og kjærlighet. Vi er en sterk nasjon, nå må vi nullstille oss og tenke fremover, vi hever oss over de som ønsker å hevne, vi svarer med kjærlighet!
Synes denne var god lesing: http://fempiker.com/2011/07/23/hva-tenkte-du-anders/
På torsdag var jeg og ungene med på minnemarkeringen her i Lillestrøm og jeg kjente jeg ble både rørt og tankefull i den merkelige stemningen.Sist gang torvet var så fylt var nok under byfesten i juni, nå var det fylt opp av antakelig de samme menneskene, denne gangen i sorg.
Slik så det ut i den fontenen der "fiskegutten" står. Det samme var rundt bassenget "bak scenen", masse blomster og mange lys.
Var koselig å endelig få markert det sammen med andre mennensker. Jeg skulle så gjerne vært i Oslo sammen med ca 200 000 andre mennesker på mandag, men måtte jobbe sent.
Måtte også forklare for prinsessen hvorfor vi la ned blomster og tente lys, jeg har bare forklart dette med bomben i regjeringskvartalet. Hun svarte med dette: "Men mamma, hvorfor sprengte mannen en bombe utenfor huset når han visste det var mennesker inni?" (En reaksjon på at jeg forklarte om bomben og at den tok livet av hele 8 mennesker)
Drapene på Utøya har jeg enda ikke sagt noe om og hun har heller ikke spurt, derfor velger jeg å la det gå forbigå i stillhet. Nevner hun noe skal jeg fortelle det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar